Jeg klarer virkelig å rote til alt jeg!

Jeg er så utrolig sint på meg sjøl.. Jeg bare ødelegger for meg selv og mine vennskap.. Du vet at jeg ikke mente det på den måten.. Det var ikke slik det skulle bli.. Alt jeg mente var at jeg trenger deg! Jeg trengte deg virkelig i går! Og jeg mener det.. Jeg klarer meg ikke uten deg! Jeg forstår at du også kan ha det vanskelig og ha problemer osv, men uansett, viss noen av venna mine har problemer, og dem kommer til meg, så legger jeg mine problemer til siden og tar meg av venna mine.. Jeg gjør alt for venna mine, prøver så godt jeg kan. Jeg står opp om natten for dem, låner dem penger, og alt mulig annet som kan lånes som dem trenger, lar dem være her og sove her om de har det vanskelig hjemme osv, sitter og prater med dem og hjelper dem i timesvis.. Familie og venner kommer forran mine problemer uannset.. Det som er viktig er at de jeg er glad i har det bra! Men noen ganger, trenger jeg hjelp og støtte selv.. Men jeg er kanskje en dårlig venn jeg da? Eller betyr jeg ikke noe? Nei, huff.. Unnskyld..<'3 Jeg er veldig glad i deg uannset!