Da har det kommet 4 nye familiemedlemmer=)

Pus har nemlig født 4 søte små kattepuser i natt... Og alle er forskjellige... Jeg har lagt min elsk på den ene av dem, for den er bare nydelig=) Skikkelig fin i fargene=) Pus fødte på badet mitt, under benken ved vasken, i natt mens jeg var på byen... Så når jeg kom hjem, så jeg en liten pusekatt rettunder vasken der.. Så titta jeg nermere, og der lå pus med tre til=) Er ganske førnøyd med at det "bare" var 4 da, siden jeg drømte at ho fikk 7 her en dag=) Så jeg må vaske litt bad i dag da=( Usj..

Bilder av kattene må komme senere, siden kamera mitt ligger igjen hos Aina=)

Skjerpet straff....

http://www.smaalenene.no/nyheter/article4148536.ece

Huff, dette er vanskelig Carina... Alt jeg ønsker er at du får hvile i fred... Jeg savner deg utrolig mye, og du betydde så masse for meg.. Det er så urettferdig at du er borte. Jeg har så gode minner med deg, og det er jeg utrolig glad for. Jeg savner måten du tok vare på meg på, og passa på meg.. Det var det bare du som kunne.. Jeg hadde respekt for deg Carina.. Jeg er utrolig glad, for all den kunnskapen du har gitt meg.. Til og med hvor sårt livet kan være! Det er vondt at du forlot oss før du fikk se sønnen min. Du ba meg ta det rolig, og tenke på barnet i magen. Jeg gjorde det.. Jeg gjorde alltid som du sa.. Dagene etter ulykken har hvert tunge og vanskelige.. Nå om dagen kjenner jeg savnet etter deg ekstra godt... Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig bare kommer det.. Jeg savner de gode klemmene jeg fikk hver gang jeg så deg, når du holdt rundt meg viss jeg var lei meg, følte jeg meg så mye bedre.. Jeg stolte på deg, jeg fortalte deg utrolig mye.. Mer enn noen annen veit.. Og jeg vet, at alt det jeg sa til deg, ligger trygt sammen med deg nedi jorden.. Du fortalte også meg mye, og jeg må si at dine historier rørte meg inni hjertet mitt... Og det er fortsatt en ting, som jeg aldri fikk helt svar på fra deg.. Og jeg lurer.. Men det får jeg nok aldri vite..

Brevet jeg skrev, som jeg aldri fikk gitt deg, har jeg fortsatt ikke lest... Det ligger i jakka mi enda, der jeg la det, for å huske å gi det til deg... Snart er det 3 år siden ejg skrev det.. Og jeg husker ingenting av det som står der... Jeg har veldig lyst å lese brevet, men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg er så redd for at alt skal blusse opp igjen. For at jeg kommer til å knekke sammen i tårer.. Jeg tørr ikke å være alene å lese det. For tårene kommer, det vet jeg. Men jeg er usikker på hvordan jeg kommer til å takle det.. Men en dag Carina, Så skal jeg lese det=)

Jeg lover deg også, at jeg skal komme å besøke deg på graven din... Det er så utrolig dumt at du ligger så langt herfra.. Og jeg tror også, at jeg kommer til å få det lettere, bare jeg får sett graven din med mine egne øyne, og ikke bare på bilder...

Men Carina, Tusen takk for di fine minnene vi har sammen og alt du lærte meg... Jeg savner virkelig å ha en som deg i livet mitt igjen.. Du var unik du jenta mi...=)

Hvil i fred lille venn... Jeg er utrolig glad i deg...!

Halsen min er frisk!!!=D

Heldigvis.. Og endelig! Er sååå glad nå.. Til middag i dag ble det potetstappe, Hadde 1 1/2 l melk som går ut på dato i morgen, så måtte lage noem ed melk i... Og jeg hadde masse potetstappe i skapet, så da ble det det i dag=) Karsten spiste masse... Med Chepupp på=) Som da er Ketchup=) Hihihi... Også kjørte vi gatibett til bhg=) Som da er akebrett=) Må si disse barna har mye rare ord på ting og tang=) Hihihi

Lucky og Børsen 14 Mars!!!!

Noen som vil være med? Dette ligger i moss=) Jeg og Aina bestemte oss for å dra tilbake dit, etter en vellykket og morsom tur på byen dit for noen helger siden=) Vi har sjåfør begge veier=) Og to ledige plasser=) Vil du vææære meeed, så heeeng pååå=)

Dag treeee!

I går så la jeg og karsten oss kl 7, ja du leste riktig, kl 7 på kvelden!!! Vi var så slitne begge to at vi rett og slett bare gikk å la oss.... Og vi sov til kl 7 i dag=) Altså 12 timer!!! Noe så bra=) Jeg har fortsatt vondt i halsen.... På tredje dagen nå... Men ikke så ille som i går... Nå klarer jeg hvertfall å svelge utenat tårene popper ut av øya mine=) Mulig jeg tar en tur på legevakten i kveld...

Men nå driver jeg å lager middag.. Nemlig Karstens livrett, FISKEBOLLER=D Så nå håper jeg gutten blir fornøyd=) Potetene står på plata til koking=)

Bilder fra dagen i dag..=)

I dag har jeg, Karsten og Nicklas hvert ute i hagen og lekt=) Er jo såååå gøy med snø=) Ringte forresten legevakta i stad, pga halsen. Og de sa at jeg skulle ta meg smertestillende, og ringe tilbake i kveld eller i morgen dersom det ikke var noen forbedring... Smertestillende hjalp litt, men så er det på'n igjen nå! Begynner å merke det i øret igjen nå også:(

Eh?! Halsbetennelse??

I går våknet jeg opp med veldig vondt i halsen... Men bare på den ene siden... Heldigvis... Jeg sliter skikkelig med å svelge.. Og spise mat.. I natt, har jeg omtrent ikke sovet, fordi det har værka i halsen, og jeg har ikke klart å svelge nesten... Det gjør faktisk vondt helt utti øret!! Så jeg lurer på om jeg skulle tatt meg en tur på legevakta etterpå, om det fortsatt er like ille...Men vi får se... Skikkelig ubehagelig dette her da!=D

Nå har det åpnet seg en ny verden for meg=)

Rett og slett=) Livet er bare fantastisk=) Framover nå kommer jeg til å få gjort mere av måla mine også... For nå blir det satt inn vikar for veilederen min, slik at hu får hvert med meg over hele dager bare for å veilede meg og få gjort måla mine=) Det er jeg veldig glad for! Og for dere som sikkert lurer nå, så trenger jeg litt ekstra oppfølging pga ADHD.. Må ha press på meg, ellers blir ikke ting gjort dessverre... Så nå ser jeg framover mot bedre dager:)

Håper dere der ute har det bra om dagen også=) Wee=D=D

Filmras av filmer jeg har laget=)

Fant et gammelt morsomt bilde av Karsten da=)

Det er et tullebilde altså=) Men han var skikkelig søt, selvom jeg synes litt synd på han da=) Han sov jo så søøøøøtt=)

Hvil i fred Hanne-Sofie..<'3

I dag er det 9 år siden kreften vant over deg, og du forlot oss for alltid! Det har hvert noen tunge og tøffe år, men sorgen har heldigvis blitt bedre med tiden..

Nå kommer det en tekst, som jeg skrev som skole stil i 9 klasse. Jeg leste igjennom den for et par dager siden, og fy søren så dårlig skrevet, men alikevel, ble den rørende.. Jeg fikk faktisk en 4'er på den. Så så ille må den ikke ha hvert!


VENDEPUNKTET

jeg hadde en venninne som jeg ofte var sammen med. vi hadde det morsomt sammen. vi spilte spill og mye annet. ho var snill og kjempe glad i kaniner. ho var stort sett blid og fornøyd hele tiden.

men plutselig fikk ho strupekreft og døde kort tid etter. det gikk kjempe fort. en dag da jeg hadde kommet hjem fra skolen, ble jeg fortalt at ho vår død. det var leit. men jeg tenkte egentlig ikke så mye over det. ikke før etter begravelsen og lenge etter det oxo. jeg husker begravelsen hennes. jeg gråt ikke. jeg bare satt der og tenkte. jeg bar blomster til graven hennes. og så husker jeg den siste bursdagen hennes. det var fint vær og ho hadde på seg en blå kjole. vi spiste kaker og kosa oss.

den siste tiden hennes gikk kjempe fort. ho kunne ikke snakke, men ho hadde en sånn sak som ho holdt forran halsen når ho snakka, og det kom en rar stemme. noen ganger var det vannskelig og skjønne hva ho sa.
jeg ønsker at ho var her nå. hvorfor måtte det skje akkurat henne? jeg vil at ho skal komme tilbake. jeg lurer på hvordan ho hadde vært nå og hvordan ho hadde sett ut hvis ho hadde levd nå. jeg husker henne så utrolig godt. spesielt noen få ting.

noen ganger synes jeg det er litt rart å være hjemme der ho bodde. ho er ikke der lenger. jeg får aldri snakka med henne eller sett henne igjen. det eneste jeg har av henne nå, er et bilde og noen klær. det bildet står på kommoden på rommet mitt. med to bamser og en engel. ved siden av bildet står det to lysestaker og midt på kommoden står det en bolle til å ha telys i. når jeg tenker på henne, tenner jeg på alle lysene.

da ho døde, tror jeg ikke at jeg helt skjønte hva døden var. jeg brydde meg liksom ikke noe om det. men en stund etterpå skjønte jeg hva det var. jeg gråt nesten hver dag. jeg savna henne så mye. jeg gikk til grava hennes ofte. jeg var der nå på bursdagen hennes med et kort.

hanne-sofie døde på valentinsdagen for fire år siden.den beste dagen på jord, helt til da. hjertet mitt er knust og har ett tomrom som aldri vil gro. ho er i mine tanker og vil alltid være i mitt hjerte. alt ble så annderledes da ho ble borte. rart med et liv uten henne.

Hvil i fred vennen min<3 Du vil aldri bli glemt!

Hva skal dere gjøre i dag??!

Jeg har barnefri, og ingenting på planen! Noe så kjedelig?! Jaaaa!!!!

Noen bilder fra i går=)

Jeg og Karsten Adrian var ute å leika i en time i går etter bhg, kosa oss masse ute... Og jeg lagde snø hule til han=)

Så her kommer det noen bilder=)

Etterpå skal jeg klage til bhg...

Om sjefen i barnehagen er der da!

Jeg synes det er ukoselig at når jeg kommer og skal levere min sønn om morgenen er det ingen som tar han i mot eller sier hei til han.. Når jeg henter han, blir det aldri sagt ordentlig ha det til han heller.. Karsten spørr etter de som jobber der, fordi han vil si ha det til dem, men da er de borte, og jeg gidder ikke fly rundt hele bhg for å leite etter de ansatte! Jeg får heller aldri vite noe om hva min sønn har gjort i løpet av dagen, om han har gjort noe spennende, sagt noe morsomt, eller de små tingene som betyr utrolig mye for han og meg som mamma... Jeg får null info! Jeg tok dette opp på foreldresamtale for mange måneder siden, at jeg ville ha mere info om hverdagen til sønnen min! Men det har jeg ikke fått noen ting av... Okei da, eneste var at han hadde biti ei annen jente i fingeren for noen dager siden. (Han har aldri biti noen før) Men skal jeg bare få vite de tingene som ikke er "lov" da eller?

Jeg skjønner det at de ansatte ikke kan stå i gangen hele tiden mens vi skal kle på oss og dra hjem... men synes de kan fortelle kort om dagen, og si ha det til Karsten... Og det og si hei, når et barn kommer til bhg er VIKTIG!!!! Jeg liker ikke at de bare går forbi han uten et enkelt hei fra den voksne!

De voksne flyr rundt og stresser hele tiden, så jeg får ikke gitt noen beskjeder eller noen ting... Har liksom ikke så lyst å løpe etter dem når jeg er der for å levere heller!

Blir det ikke endring på dette ganske snart, bytter jeg barnehage på han.. selvom jeg ikke har lyst til det heller..

Huff, Sånn, bare noen tanker fra meg i dag...

Hjemme fra jobb i dag..

Jeg har følgt lillegutt i bhg i dag da... Vi tok akebrettet til bhg i dag... Og det synes han var veeeeldig gøy=) Så det bør vi nok gjøre flere ganger dersom snøen holder=)Det blir en kort dag på han i dag hvertfall.. Grunnen til at jeg er hjemme i dag da, er fordi at jeg er så sliten, Sliten av alt mas og stress... Snakket med veilederen min om dette på tirsdagen noe som hjalp en god del.. Er utrolig masse som har skjedd i livet mitt som bare blusser opp igjen.. Sånn plutselig.. Og det liker jeg ikke særlig godt! Men sånn er det innimellom.. Jeg er utrolig glad for at veilederen min forstår såpass mye, som det ho faktisk gjør.. Det gjør ting for meg mye lettere. Jeg har blitt utrolig glad i henne altså=)

Så i dag skal jeg bare være hjemme å slappe av, trenger det nå altså.. også må jeg en snar tur på butikken og hanle noe dilldall=) Mat osv=) Lurer på hva jeg skal ha til middag i dag... Hva skal dere ha til middag da?

Så en liten handleliste da, over ting jeg trenger=)
Melk
Brød
Ost
Kjøttdeig
Smøreoster
servelat
Poteter
Dressing
Røkte pølser
Smør
Stekesmør
grønnsaksblanding
Wokblanding
Bog skinke
Egg
Gjær
Grovt mel

Sånn, det var det jeg kom på akkurat nå... Finner sikkert mer når jeg er på butikken=)

Nå skal jeg små rydde litt rundt om kring her da... Slik at jeg kan lage middag og bake etterpå=) Wee=)

Mor og sønn, klare for dåp:)

Nå gleder jeg meg masse. Men gruer meg litt til kirka med en vilter 2 åring:)

Da har jeg byttet adresse da!

Og det har sine grunner!!!!

Tidlig oppe i dag gitt...

Karsten ville stå opp kl 07.00 noe som var forsåvidt helt greit for min del siden vi la oss så tidlig i gå=) Nå sitter jeg å spiser frokost, mens karsten suttrer ved kjøleskapet... Han vil ha mat, men får aldri bestemt seg for hva han skal ha på... Og jeg gidder ikke stå der ute i flere timer... Og det vet han veldig godt...:)

I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.. Blir vel til at vi er hjemme, og kansje tar oss en tur ut i snøen... Men får se.. I tre tiden kommer Kaja Linnea til oss også... baby besøøøøk=) Og det blir kos det... Mulig Thea Amalie er med også=) I morgen skal vi i dåp til Kaja Linnea da=) Så i går var jeg i sverige å kjøpte dåpsgave... Så nå gleder jeg meg til i morgen=) Karsten skal ha på seg en slags "bunad" da.. Er vel mere en festdrakt vel=) Men han kommer til å bli stilig=) Så i morgen er det tidlig opp og i kirka kl 11:)

Mitt liv-FØR jeg fikk barn... Og Livet ETTER jeg fikk barn..

Helt fra jeg har hvert liten, har jeg alltid hatt familie og venner rundt meg som har hvert der for meg, og som har betydd mye for meg.. Okey da, bortsett fra det min far gjorde mot meg for noen år siden da.. Men det gidder jeg ikke gå innpå nå, dere som bryr dere om meg vet det. Jeg har alltid hvert ei jente, som har hvert pratesyk, nyskjerrig, hatt dårlig impulskontroll, sinne utbrudd ut av en annen verden, hvert følsom, hvert aktiv, og hvert mye deprimert.. Jeg sleit veldig på skolen pga store konsentrasjonsproblemer. Jeg klarte ikke sitte rolig på pulten min, surra rundt når jeg skulle gå til hylla og hente bøker, Kom ofte opp i konflikter med andre elever og lærere! Og alt var liksom alltid min skyld på skolen, det var JEG som forårsaken uroen i klassen i følge lærerene.. Jeg var oppe og nede på samme tid, høyt og lavt... Det var et slit, jeg ble sliten, og de rundt meg ble slitne.. Jeg fiksa aldri det å rekke opp hånda ved spørsmål til Klassen. Det jeg gjorde var å rekke opp hånda og buse ut med det svare som jeg hadde, eller det jeg ville si. men sånn skulle det jo ikke være.. Og det klarte jeg ikke å forstå.. Jeg hadde veldig store problemer når det gjaldt skole på barneskolen, jeg fikk "ris og ros" bok hvor læreren skrev ned det jeg hadde gjort i løpet av en dag, uansett hva det var. Lærerne mente på at jeg var dum som ikke klarte å forholde meg til vanlige enkle og simple klasse regler og hvorofr jeg ikke klarte å oppføre meg "normalt" sosialt på skolen.

Da jeg kom på u.skolen, gikk jeg til helsesøster, jeg var såååå langt nede og var såå sliten at jeg forklarte hvordan jeg hadde hatt det på skolen de andre årene.. Helsesøstra sendte en henvisning til bup for utredning. Da jeg kom inn dit, måtte jeg ta masse tester av alt mulig rart, og det gikk som det gikk det... Et halvt år med masse tester og tull og tøys fikk jeg diagnosen ADHD. Jeg fikk medisiner, og det åpnet seg et nytt og bedre liv for meg=) Jeg fikk også ekstra hjelp på skolen, og når jeg ble rastløs, fikk jeg lov å gå meg en kjapp tur, og komme inn å fortsette å jobbe... Og jeg må jaggu meg si at med medisiner, tilegnet jeg meg myyyye kunnskap som jeg hadde gått glipp av på en liten stund! Venner hele veien har jeg egentlig hatt dårlig med... har hatt noen her og der som jeg har stolt veldig masse på.. Jeg kom jo lett opp i konflikter fordi jeg reagerte på feil måte til feil ting, ble sur for ingenting osv.. Er ganske hardt å være venn med meg se..:) På ungdomsskolen fikk ejg mange venner som betydde verden for meg... Det første året på videregående også for den saks skyld da... Jeg var en person som alltid sendte en mld til venna mine hver eneste dag, uansett, det kunne være alt fra "hva skjer" til "Jeg tenker på deg"! Når jeg ikke sendte mld til noen på noen dager, ble de redde for meg, og ringte eller sendte meg mld og lurte på hva det var... Som regel var det ingenting. Men tenk at jeg betydde noe for noen før! JEG liksom, av alle mennesker! Jeg har hatt noen utrolig gode venner oppigjennom årene jeg har levd, men dessverre, så har jeg mistet mange av dem..

En av grunnene til det, var at jeg 13 Februar 06 fant ut jeg var gravid, og valgte å beholde... FYYYYYYY DET var grusomt for mange gitt... herre milde moses sier jeg bare... Da var det fordommer ute å gikk ja... Rundt hver eneste sving jeg gikk! Greit nok det at jeg var ung altså.. 17 år og gravid liksom... men se på meg da, se så mye jeg har forandra meg! Jeg er såååå mye roligere, og har det sååå bra sammen med sønnen min.. Under deler av graviditeten hørte jeg alltid hvor koselig det skulle bli med baby og hvor mye de skulle besøke meg osv... men siden det har jeg fader meg ikke sett snurten av dem! Er sååå skuffa over enkelte... Det var et vanskelig valg, det var det, men alikevel så enkelt, siden jeg er i mot abort... MEM når jeg hører det at folk tror at Karsten var planlagt av meg og at jeg ikke vil innrømme det, da tror de FEIL!!! Jeg er ikke så dum at jeg planlegger å bli gravid 17 år gammel! Å feile er greit, å jeg skal jaggu meg si at jeg har lært av mine feil også! Du har nok feila en gang i livet dutt du og? Har du ikke? Jeg har vokst utrolig mye på det å være mamma... Det ser jeg jo på de venna jeg har nå. det er FESTE, FESTE,FESTE og enda mere feste! Og drikke seg dritings begge dager i hver eneste helg er tingen dere! Jippiiii! Nei, huff, gleder meg til dere får barn, da skal jaggu meg jeg gi F i dere også, slik som dere har gjort med meg.. så skal dere få se hvordan jeg hadde det..! men ejg har klart meg rimelig bra. Til tross for at jeg IKKE stoler på en levnde sjel lenger, At ingen bryr seg om meg, at ingen ringer meg, at ingen sender meg mld eller på msn... Takk for det liksom! Jeg har klart meg så bra hittill så da klarer jeg meg nok resten av livet også. Er lei av å bli snudd ryggen til! Jeg er nok ikke bra nok for dere ettr at jeg ble mamma. Folk skjønner jo ikke at det finnes barnevakt, og at jeg har barnefri annenhver helg, for da er han hos pappaen sin! Så hallo, jeg kan fortsatt være med på ting! Bare å spørre, har jeg tid, er jeg med... Har ikke så mye annet å gjøre..

Sånn,... Kveldens utblåsning fra meg!
Og til slutt, et bilde av meg og hjerteknuseren min<3<3 Utrolig glad i denna gutten=)

..

Hvorfor??!!!?:'(