Huff, dette er vanskelig Carina... Alt jeg ønsker er at du får hvile i fred... Jeg savner deg utrolig mye, og du betydde så masse for meg.. Det er så urettferdig at du er borte. Jeg har så gode minner med deg, og det er jeg utrolig glad for. Jeg savner måten du tok vare på meg på, og passa på meg.. Det var det bare du som kunne.. Jeg hadde respekt for deg Carina.. Jeg er utrolig glad, for all den kunnskapen du har gitt meg.. Til og med hvor sårt livet kan være! Det er vondt at du forlot oss før du fikk se sønnen min. Du ba meg ta det rolig, og tenke på barnet i magen. Jeg gjorde det.. Jeg gjorde alltid som du sa.. Dagene etter ulykken har hvert tunge og vanskelige.. Nå om dagen kjenner jeg savnet etter deg ekstra godt... Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig bare kommer det.. Jeg savner de gode klemmene jeg fikk hver gang jeg så deg, når du holdt rundt meg viss jeg var lei meg, følte jeg meg så mye bedre.. Jeg stolte på deg, jeg fortalte deg utrolig mye.. Mer enn noen annen veit.. Og jeg vet, at alt det jeg sa til deg, ligger trygt sammen med deg nedi jorden.. Du fortalte også meg mye, og jeg må si at dine historier rørte meg inni hjertet mitt... Og det er fortsatt en ting, som jeg aldri fikk helt svar på fra deg.. Og jeg lurer.. Men det får jeg nok aldri vite..
Brevet jeg skrev, som jeg aldri fikk gitt deg, har jeg fortsatt ikke lest... Det ligger i jakka mi enda, der jeg la det, for å huske å gi det til deg... Snart er det 3 år siden ejg skrev det.. Og jeg husker ingenting av det som står der... Jeg har veldig lyst å lese brevet, men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg er så redd for at alt skal blusse opp igjen. For at jeg kommer til å knekke sammen i tårer.. Jeg tørr ikke å være alene å lese det. For tårene kommer, det vet jeg. Men jeg er usikker på hvordan jeg kommer til å takle det.. Men en dag Carina, Så skal jeg lese det=)
Jeg lover deg også, at jeg skal komme å besøke deg på graven din... Det er så utrolig dumt at du ligger så langt herfra.. Og jeg tror også, at jeg kommer til å få det lettere, bare jeg får sett graven din med mine egne øyne, og ikke bare på bilder...
Men Carina, Tusen takk for di fine minnene vi har sammen og alt du lærte meg... Jeg savner virkelig å ha en som deg i livet mitt igjen.. Du var unik du jenta mi...=)
Hvil i fred lille venn... Jeg er utrolig glad i deg...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar