KjæreKjære Carina!

Fy søren som jeg savner deg! Det er helt ufattelig at du er borte! Jeg kjørte forbi ulykkesstedet i går.. Var ingenting der nå, dessverre.. Jeg har så sinnsykt lyst til å dra å besøke graven din Carina.. Men jeg kommer meg jo aldri dit.. og jeg lurer fælt på åssen jeg skal klare det.. Ikke vet jeg hvor du ligger, ikke har jeg noe sted å bo og Karsten må mest sannsynligvis være med.. Men jeg har lyst! Jeg tror det da blir enklere for meg, å godta at du er borte!

Vet du, det irriterer meg, at du aldri fikk se sønnen min.. Og at du bare fikk se han på ultralydbilder, og se magen vokse.. Jeg hadde jo bare to måneder igjen før du forlot oss=( Jeg håper du ser oss der oppefra=)

Og dette brevet, som du aldri fikk, har jeg fortsatt ikke lest... Jeg tenkte jeg skulle lese det den dagen det er tre år siden ulykken.. I håp om å la det gå.. For det trenger jeg.. Du er i mine tanker hele tiden Carina.. Noen ganger er det slitsomt, men også så godt at jeg ikke glemmer deg, og de minnene vi har sammen.. :)

Sov godt Carina..
Takk for alt du ga meg..
Takk for at du lot meg være den jeg er
Takk for at du tok vare på og passa på meg
Takk for alle minnene vi har sammen..
Takk for all den støtten jeg fikk av deg
Og til slutt,
Takk for alle klemmene og alle gangene du sa at du var glad i meg<3>