Lærlingtiden min..:)

I begynnelsen av August, fikk jeg en tlf hvor jeg ble fortalt at jeg hadde fått lærlingplass.. Jeg ble kjempe glad, og begynte å gråte siden jeg ble SÅ glad=) Jeg spurte hvilken bhg det var, og det var i den barnehagen jeg håpet på å komme i også=) Fikk til og med jobbe på småbarnsavdeling=) Jeg ble jo såå glad. For det var det jeg ville..

Start dato for lærlingtiden min var 14 August.. Og da var det jo planleggings dag.. Og den dagen skulle vi reise til Sandefjord. Hele barnehagen! Jeg hadde ikke lyst å være med på den turen i det hele tatt, fordi det var skummelt og jeg kjente ingen der. (trodde jeg) Jeg prata med Andrijana, som også skulle jobbe der, og ho fikk meg nå med på denne turen da! Så jeg ble med til slutt etter MYE om og men.. Jeg synes selve planleggings turen var vanskelig i seg selv, fordi jeg ikke hadde hvert og sett barnehagen, og visste ikke hvem barna var eller noen ting.! Så da ble det litt vanskelig å bli med når de la planer. Vi var også og besøkte en barnehage i brevik.. Som for min del virket veldig rotete, og veldig pedagogisk.. Men det var mine meninger da=)

Første ordentlige arbeidsdag etter planleggingsdagene var 18 August.. Jeg var litt spent, det må jeg innrømme! Barnehagen var veldig stor, mange dører og lange ganger! Trodde jeg måtte bruke en evighet for å klare å finne fram i denne barnehagen, men det tok bare to dager, så satt alt gitt=) Nå er det null problemer å gå i gangene der=) Jeg lærte navna til alle barna fort, altså 15 ville to-åringer..:) Kan vel kanskje legge til at det er 6 baser der da.. 3 småbarn og 3 storebarn=) Jeg har også lært navna til de store, hvertfall noen av dem=) Men små barna er lett, siden vi holder til i samme etasje og er mye sammen=)

Jeg husker jeg var veldig redd og nervøs den første dagen. Jeg var redd for at jeg ikke kom til å passe inn blandt de ansatte på basen min. Noe som er veldig viktig for at man skal trives i jobben sin. Jeg har litt problemer med å bli trygge på folk, og slike ting tar lang tid for meg.. men dette gikk over all forventning! De jeg jobber sammen med er noen supre folk hele gjengen, og jeg har blitt utrolig glad i dem, og er veldig glad for at det er dem jeg fikk jobbe sammen med=) Barna også, de er bare såååå nydelige, alle sammen.. De har hjulpet meg gjennom mye, bla kjærlighetssorgen min.. De lyste opp hverdagen min, og fikk meg til å smile og le, og ikke minst tenke på noe annet=) Mye bedre å være på jobb da, enn å sitte her hjemme og deppe! Kan jo forresten legge til at veilederen min, ho er bare KNALL! Og ho er alltid i godt humør! Prater veeeeeldig fort gjør ho også.. Har litt problemer med å få med meg alt ho sier innimellom, men skjønner det som regel:P hehe..

Nå har jeg ferie fra bhg, en uke, noe som jeg VIRKELIG trengte.. Det har hvert en utrolig vanskelig tid de siste ukene, med mye bivirkninger, og depresjoner på en måte.. Ikke noe sånn voldsomme depresjoner altså. Så de siste ukene på jobb, har jeg mistet litt av humøret, og gått mye i min egen verden. Forrige uke var det liiiike før jeg gikk på veggen, det var så mye mas. Jeg sleit skikkelig med å holde maska, før jeg holdt på å brast ut i tårer.. men jeg klarte det, akkurat..:) Tenk så flaut det hadde hvert, og bare gråte der liksom! Hadde jo tatt seg ut.. Men jeg holdt igjen, selvom tårene presset på.. Så nå, etter min ferie uke, skal jeg komme sterkere til bake.. For da har nok mye av tingene lagt seg litt til ro igjen.. Og jeg vet at man må skille mellom jobb og privatliv, men i enkelte ting er ikke det så lett. Hvertfall ikke for meg. Vet at mine problemer skal gå utover jobben på noen måte, og håper ikke at det har gjort det på noen måte heller. Og jeg gleder meg kjempe masse til å være tilbake på jobb igjen=) Savner alle på jobben kjempe masse=)

Men sånn ellers, har jeg hatt et suuuuper halvt år på jobben min.. Og angrer ikke et sekund på at jeg sa ja til lærlingplassen=) Kommer til å savne dem masse, når lærlingtiden min er over=(